Argus, John_xc og Walter snakker om å hvordan det var å lage Street Art Bergen.

Teksten er en del av bakgrunnsmaterialet for boken Street Art Bergen, og kan fritt brukes av blogger, magasiner og aviser ved omtale av boken. Street Art Bergen er ute i september 2014 på Kontur forlag.

Stencil av Argus. Bilde til fri bruk ved omtale av boken.

Argus: Walter, støtte du på noe du ikke hadde forventet da du leste intervjuene med kunstnerne?

Walter: Det som slo meg var at vi hadde med veldig ulike folk å gjøre, med veldig ulike meninger. Noen av dem var slik som man ser for seg en «typisk gatekunstner», mens andre var det diametralt motsatte. Jeg ble imponert over hvor gjennomtenkt forhold de har til gatekunsten. Å vite hvordan de tenker om kunsten gir en helt ny dimensjon til opplelvelsen av den, synes jeg. 

A: Hvor mange invitasjoner sendte vi ut?

W: Femten-seksten stykker. Én fikk vi ikke tak i fordi e-postadressen var utdatert; Muskelpust ønsket ikke å svare; og vi får anta at Dolk ikke ville delta siden vi aldri hørte noe tilbake.

A: Det er jo egentlig en overveldende respons. Gatekunstnerne har virkelig ønsket å være en del av boken. Det betyr vel at det helt klart finnes en trang til å bli hørt.

W: Jeg var veldig glad for den responsen vi fikk.

A: Boken gir dem en plass å snakke om arbeidet sitt på. Som gatekunstner må jeg stadig forholde meg til spørsmålet «Hvorfor gjør du det? Det er ulovlig og du tjener ikke noe på det?» Folk ønsker å forklare seg, og boken gir anledning til å gjøre det i en bredere kontekst.

W: Kanskje det er et spesielt behov for gatekunstnere, som gjerne jobber uten noen som helst form for anerkjennelse. De får ikke noen andre tilbakemeldinger enn folk som kommer bort for å snakke med dem mens de maler. Det gir lite rom til å samhandle med andre, annet enn gjennom kunsten.

John: Det er mange slike ulemper. Du kan bli arrestert for det du gjør; du får ingen betaling; utstyr koster penger; ofte jobber man under krevende omstendigheter og man får ingen ordentlig feedback eller anerkjennelse for arbeidet. Det finnes så mange grunner til å spørre «Hvorfor holder du på med dette?!» Bare det at kunstnerne vil jobbe under disse betingelsene sier masse om hva de gjør. Det viser hvor viktig det er for dem. Det er ikke enkelt og stuerent, det er ikke som i et galleri.

W: Jeg ville ikke hatt en god følelse for bokprosjektet om gatekunstnerne hadde vært skeptiske i utgangspunktet. Men det var positivitet nesten over hele fjøla. Om jeg ikke var sikker på prosjektet i utgangspunktet, ble jeg det etter den responsen. Dette var noe kunstnerne ønsket å ta del i.

A: Enig. For meg utviklet ideen seg positivt underveis. I utgangspunktet hadde jeg bare en vag idé, men en god følelse for det. Det har  vært kjekt å reflektere rundt problemstillingene vi tar opp. 

J: Jeg er vel den naive her, for jeg tenkte hele tiden at dette kom til å gå kjempebra.

A: Jeg har vel alltid følt det jeg også, men er sikrere nå på at dette er noe jeg kan stå for.

J: Det er den største blindsonen min. Jeg tenker alltid «Jadda, dette kommer til å bli supert!»