Hvem er Les Saboteuses?

Kaniner. Noen hunder. Men først og fremst katter. Vi har snakket med duoen bak Les Saboteuses.

- Hvem er dere?
Vi er to jenter på 23 og 30.

- Hva gjør dere?
Det vi driver med er en pusete form for sabotasje! Vi synes det er fint å modifisere byen på vår egen måte og gjøre den mindre kjedelig. Hvis vi får noen til å smile mot sin vilje, har vi oppnådd målet vårt. Vi vil bruke virkeligheten som trampoline, for å si det med den franske slampoeten Souleymane Diamanka.

- Og hvorfor katter?
En av oss tegner katter, den andre hunder... vi har hver vår spesialitet. I det siste har det for det meste blitt katter i Bergen, ettersom hundeansvarlig har flyttet til Oslo. Men vi har fortsatt et lite restlager av en plakat vi lagde i fjor (se under), så det hender at det blir hengt opp noen hunder her også.



- Når og hvor liker dere best å henge opp tingene deres?
Vi jobbet sammen en periode, og da pleide vi å gjøre stuntene våre på vei hjem fra arbeid. Det var en fin måte å få mer mening i hverdagen på. Gatekunst i fullt dagslys kan virke lite strategisk når det gjelder muligheten for å bli oppdaget, men vi har faktisk aldri blitt stoppet eller kjeftet på. Klistremerker er små og diskrete, så det er lett å få dem på plass ubemerket. Med større ting som plakater er trikset å holde roen og absolutt ikke se skyldbetynget ut. Favorittsteder er gode flater som allerede brukes til lignende ting, og der mange kan se sporene vi legger igjen.


- Hva kan vi vente oss videre?
Det blir garantert mer fra oss, men akkurat hva vet vi ikke ennå... Kanskje vi skal utvide fra todimensjonale til tredimensjonale prosjekt?

- Og til sist: Hva slags gatekunst liker dere best selv? Noen favoritter i Bergen?
Vi liker ting som får oss til å undre. Små stunt uten avsender er fine. Vi liker også markerte gatekunstprofiler der man ser med en gang hvem som står bak. Et eksempel på det er de pussige ansiktene til 3+1=4.Teknisk gode stencils over store flater kan være veldig imponerende, særlig hvis de har en god bærende ide. Dolk har alltid vært genial på akkurat det.