Bergen brenner kunsten

[Edit: 12. mai publiserte Byrådet i Bergen sin nye plan for graffiti og gatekunst. Den er langt fra så grim som man kunne få inntrykk av tidligere.]

Da ble det altså nulltoleranse for tagging og graffiti i Bergen, på tross av at selv lederskribentene i Bergens Tidende ser at det er en dårlig idé.

Hva skjer nå? Lisbeth Iversen sier hun fortsatt "ønsker denne kunstformen i bybildet", samtidig som at både politi og veggvaskere skal slå hardere ned enn før. Så langt virker det bare som om hun ikke vet hva hun snakker om. Det kan være en mager trøst at kulturbyråd Harald Viktor "The Head" Hove skal presentere en graffitiplan i mars, men i mellomtiden er det fare for at det blir utvist mye mindre skjønn i fjerning av kunsten enn tidligere.

Det har vært litt sjelekvaler på Mot Veggen om hvorvidt Google Maps-kartet kan hjelpe kunstfjernerne til å lokalisere nye verk. Samtidig så er det så mye på dette kartet som allerede er forsvunnet, at den er nærmest ubrukelig som en oversikt over hva som finnes her og nå. Likevel: Om noen merker at kartet blir brukt til slikt, så meld i fra.

Til sist et leserinnlegg som ikke fikk plass i dagens BT, men som vi håper kanskje dyttet både lederskribent og journalist i riktig retning i denne saken:

Leserinnlegg fra BT onsdag (takk Little Big Joe for å peke ut riktig dag):

"Denne uken skal byrådet i Bergen diskutere hva de skal gjøre med den ulovlige taggingen og graffitien i byen. Lisbeth Iversen har i sin rolle som byråd for byutvikling, klima og miljø fremmet et forslag om nulltoleranse.


Men når byrådet definerer problemet til å gjelde ”tagging og graffiti” snevrer de spørsmålet alt for mye inn. Ved siden av tagging og graffiti finner du nemlig en rik flora av gatekunst som ikke har noe med hip hop-kulturen å gjøre, og som har utspring i helt andre miljøer enn dem som kjemper om prominent plass for signaturen sin med nebb, klør og trusler. Kunstnere som lager stensiler (som Dolk), klistermerker (som Muskelpust) eller installasjoner (som polske Truth, som gjestet byen for noen år siden) vil nok også falle i byrådet sin kategori for uønsket tagging og graffiti, men de vil ha lett for å falle utenfor når byrådet vil ”gi plass til kunstnerisk utvikling uten at det legger beslag på privat eiendom eller ødelegger de visuelle omgivelser i det offentlige rom” – med andre ord satsing på lovligvegger.


Graffitikunstnerne kan finne seg godt til rette på en lovligvegg. Både på baksiden av Sentralbadet og tidligere på baksiden av Bergen Kunsthall har det vist seg at graffiti er et uttrykk som kan bli rikere når det blir samlet på ett sted. Gatekunst som stensiler og klistermerker opererer på motsatt måte: Siden de i form av uttrykket sitt vil overraske forbipasserende eller kommentere omgivelsene, vil de ikke fungere optimalt om de skal begrense uttrykket sitt til én vegg i sentrum. I møte med så mange konkurrerende synsinntrykk vil de bli kraftløse.


Da BT kåret Bergens beste gatekunst i sommer, var det påfallende at bare én av de fem nominerte var av typen tradisjonell graffiti (den lovlige graffitiveggen på Arna stasjon). Å fjerne stensiler eller annen gatekunst fordi man tror det tilhører den samme kulturen som tagging og graffiti vil være et feilgrep. Vi får håpe byrådet klarer å navigere dette farvannet uten å ty til den enkle løsningen: Å nekte for mangfoldet og fjerne alt, både tusjstreker tegnet i affekt så vel som kunst i verdensklassen."