Kommentar i Bergens Tidende

Denne teksten stod på trykk i andredelen til Bergens Tidende i dag. Beklager på etterskudd at Laksevåg og Nøstet blir omtalt som "slum".

For øvrig ble graffiti- og gatekunstplanen vedtatt i Bystyret!

ALT ANNET ENN PØBELSTREKER
I dag behandler Bystyret i Bergen den mest ambisiøse gatekunstplanen Norge har sett. Nå er kunsten å slutte å late som om dette handler om tagging.

Ålreit, vi kommer vel ikke utenom dette, men graffitien på Bybanen…det var skikkelig godt håndverk.

Det er nesten påfallende at ingen har bemerket det, men valg av farger, malingtype og stil var en liten triumf. Det er et slikt nivå man ikke når uten årevis med trening, men dessverre for Bergen og på tross av hva mange politikere ser ut til å mene, har de ikke fått treningen sin på lovligvegger som den på Sentralbadet. For den harde kjernen av taggere har hele byen blitt en lovligvegg, og ingenting annet enn arrestasjoner vil forandre på det.

Så la oss heller snakke om det som egentlig er poenget i dag. Ifølge Byrådets handlingsplan for graffiti og gatekunst i Bergen (som ble offentliggjort 12. mai) skal Bergen bli et toneangivende senter for graffiti som uttryksform både i norsk og nordisk sammenheng. I dag blir det avgjort om Bergen med sine gatekunstnere i verdensklasse kan utfordre Stavanger som gatekunsthovedstad, eller om trangsynt nulltoleranse vil utradere både kunst og pøbelstreker med ett malingstrøk.

Lovligvegger ikke nok
Ingen sier det skal være lett, og et prinsippstandpunkt i denne saken er bortimot umulig. Kan vi bare ta vare på det vi selv synes er fint? Nei, for selv noe av dét må bort. Selv om de estetiske sidene ved, ja la oss si Bybane-graffitien, kan verdsettes, er det ingen som vil argumentere for at det ikke bør fjernes raskest mulig.

Det holder heller ikke å sette opp flere lovligvegger. Vi lar argumentet ligge om at disse fører til mer ulovlig tagging, for det gjør de ikke – taggere trenger ikke slike til å «øve seg». (Se på taggingen i nabolaget ditt, ser det ut som om de har øvd?) Lovligveggene er skreddersydd for graffitikunstnerne, men gatekunstnere som driver med stensiler eller paste-ups er avhengige av å være i dialog med omgivelsene i bybildet. Som Byrådet selv skriver i gatekunstplanen:

«Mange av byens innbyggere uttrykker glede og begeistring for måten disse uttrykkene dukker opp på uventede steder i byrommet. For å ivareta denne type uttrykk vil man måtte utvise skjønn, og inngå løsninger for en differensiert fjerningsstrategi, der enkelte gatekunstvennlige soner defineres, der man kan ha en lavere frekvens på fjerningen.»

Selv er jeg nysgjerrig på hvordan en slik sonestrategi skal fungere i praksis, men dette er upløyd mark og Byrådet med kulturbyråd Harald Viktor Hove i tet skal ha kudos for å gå med myke skritt her.

Gallerier i friluft
Stavanger er en by som har lykkes til gagns med å ha en positiv holdning til gatekunst. Det er mye takket være Nuart-festivalen, som er en slags sprayboksens tilsvar til Festspillene i Bergen. De inviterer kunstnere fra hele verden til å dekorere vegger i byen, og det har blant annet gitt seg utslag i at The Guardian trakk frem byen som en av verdens beste turistreisemål for gatekunstinteresserte sammen med blant annet London og Berlin.

Graffiti er likevel ofte knyttet til slumområder, og det stemmer at det er mye mer skriblerier på veggene på Nøstet og Laksevåg enn det du finner i Fjellsiden. Så hvorfor ikke snu dette til noe positivt?

En del av den nye planen handler om å forbedre utseendet og øke bruken av forfalne områder i Bergen. Det skal man gjøre med lovligvegger som har høy kvalitet på arbeidene, slik at områdene tiltrekker seg både turister og fastboende. Men det er ikke fritt frem for amatørene: Nøkkelordet her er kuratering, og tanken er at knippe lovligvegger skal vise det ypperste av graffiti og gatekunst på internasjonalt nivå. Friluftsgallerier om du vil, og planen er samarbeid med Bergen Museum og andre gallerier for å få dette til.

I 2003 fantes det en slik vegg på baksiden av Bergen Kunsthall, initiert av kunstgruppen Kommando med Jørgen Larsson bak roret. Faktisk hadde veggen sitt utspring i at Fløibanen ble tagget med ordene «Hip Hop Don’t Stop», og Larsson var redd for at denne bergensnasjonale nesestyveren skulle ende med nulltoleranse i Bergen om ikke kunstformen fikk et mer positivt fortegn.

Sett i lys av dette kunne ikke pinsehelgens Bybane- og Fløibane-tagging kommet på et dårligere tidspunkt, siden kortene så lett blandes når man snakker om tagging og gatekunst. I dag vil det vise seg om politikerne skjønner tegningen.
-------
Mer om Bystyrets gatekunstplan her.