Suksess for "Legal"

Gatekunstutstillingen "Legal" på USF Verftet er over, og arrangørene er fornøyde: 750 publikummere besøkte visningsrommet i løpet av den drøye uken de hadde åpent.

Det var ikke noe organisert salg av verk på utstillingen, men interesserte måtte ta kontakt med kunstneren direkte. Søndag var det ingen full oversikt over salg, men flesteparten av verkene skal ha blitt solgt.

Noen verk fra "Legal"

Noen eksempler på hva du kan se på "Legal", den største mønstringen av bergenske gatekunstnere noensinne. Barnslig og Melis utforsker lerretets muligheter; RC går fullformat; La Staa hyller Magnus Karlsen; Zen aproprierer et maleri fra Fretex; Patls meksikanske fribryter møter seg selv i speilet.

Utstillingen er åpen hver dag denne uken:

  • Onsdag 4. desember: 12-16
  • Torsdag 5. desember: 12-16
  • Fredag 6. desember: 12-22 (tegnekveld fra 16)
  • Lørdag 7. desember: 12-22
  • Søndag 8. desember: 13-22

 

Samtale om bergensk gatekunst tirsdag kl 19

Du lurer sikkert på hvorfor den bergenske gatekunsten nærmest har eksplodert de siste årene. I morgen kveld får du vite hvorfor. Og du får vite masse du ikke visste du lurte på om alle fra Aram til Zen.

Klokken 19 på utstillingen Legal (på USF Verftet) kommer John_xc (fra BSA) og Walter Wehus (fra Mot Veggen) til å vise bilder – noen har du sett før, noen har du garantert aldri sett – og fortelle fra bergensk gatekunst. De har lovt å ikke være nerdete. Vi tror dem ikke.

Men altså: Tirsdag 3. desember klokken 19 på Verftet. Det vil ikke bli tatt opp, videofilmet eller gjort tilgjengelig på magnetbånd. Dette er din eneste sjanse. Grip den.

Slik begynte gatekunstnerne å snakke sammen

Gatekunstutstillingen "Legal" er i full gang på USF Verftet. Det er den største mønstringen av bergenske gatekunstnere noensinne, med noen internasjonale gjester med tilknytning til byen slengt inn.

Denne kommentaren stod på trykk i Begens Tidende 29. november i anledning utstillingen.

gatekunst.jpg

Det har skjedd noe nytt i gatekunsten i Bergen. Denne helgen viser kunstnerne for alvor hvor langt de har kommet.

På lørdag den 30. november starter noe som aldri kunne hendt for bare et par år siden. 

Det er faktisk den største enkelthendelsen så langt i gatekunstbyen Bergen: Elleve av de mest toneangivende aktive lokale gatekunstnerne samarbeider om utstillingen «Legal» på USF Verftet. Med seg har de også åtte internasjonale navn fra land som USA, Italia, Argentina, Frankrike, Spania og Sverige. 

Ifølge pressemeldingen er visningen en anerkjennelse og en feiring av det bergenske gatekunstmiljøet. Og den forrige setningen viser nettopp hvor mye ting har endret seg siden midten av 2000-tallet: Gatekunstnerne i Bergen er nå organiserte nok til å sende ut pressemeldinger.

Mye av dette er takket være Bergen Street Art (BSA). Det er en paraply for dem som måtte ha lyst til å være med der og da, men fellesnevneren for de fleste prosjektene er at kunstneren som kaller seg John_xc er involvert. Han har sørget for kommunal støtte til å invitere flere internasjonale gatekunstnere til Bergen (Jaz og Gaia i fjor, Axel Void og Cane Morto i år), og han gjør papirarbeidet slik at de skal kunne få lov til å male ulike steder i byen. 

John_xc kobler også de utenlandske gjestene med bergenske gatekunstnere, som på den måten kan lære nye teknikker og få nye impulser til kunsten sin. 

Det høres kanskje ikke så street ut å fylle ut skjema, men BSA er den tidigste typen gatekunstnere: Ikke bare vet de opp-ned på søknadene til kommunens kulturmidler, de vet også å ignorere loven når de ikke trenger den. 

Den kombinasjonen har gitt Bergen prosjekter som forrige måneds «KNUST (enter(con)tainer)» (BSA trenger fortsatt jobbe litt med titlene sine). Her leide de en container og plasserte den midt mellom Bergen Kunsthall og Kode 3, hvor den deretter ble dekorert av gatekunstnere som Argus, Zen, Yatzy, Habitus og Insurrectionize. Tillatelsen til å plassere containeren der var selvsagt i orden.

Et annet eksempel er da den gamle malingfabrikken i Damsgårdsveien ble systematisk bombet av stensiler, paste-ups og malerier over en periode på flere uker. Det viste seg å være den perfekte gatekunstutstillingen: Det nedlagte fabrikklokalet var åpent hele døgnet, det var gratis inngang, og det var umulig å ta med seg kunstverkene hjem om du ikke også tok med deg veggen de var malt på. 

Denne skepsisen til institusjonalisert kunst virker dypt nedfelt i det løse BSA-kollektivet, selv om de også innser at en utstilling som «Legal» må til for virkelig å feire og oppsummere hvor langt den bergenske gatekunsten har kommet.

Fremtiden er lys for den som vet å organisere seg.

"Legal" på USF

Det er ingen tvil om at "LEGAL" blir årets happening i Bergen. BSA har nettopp sluppet en ny pressemelding om festivalen som åpner på USF Verftet 30. november kl. 18:

'LEGAL' er utstillingen som for første gang gir et samlet bilde av bredden i bergensk gatekunst. Utstillingen viser den største og mest varierte samling av aktive gatekunstnere i Bergen til dags dato. Visningen er en anerkjennelse og en feiring av det bergenske gatekunstmiljøet.

Lokale kunstnere som deltar er : 

  • Yatzy
  • Argus 
  • Habitus 
  • Zen
  • Barnslig
  • Patl
  • johnxc 
  • Melis
  • RC
  • La Staa
  • INSURRECTIONize

Utstillingen åpner 30. november, 18:00 i Visningsrommet på USF.

Utstillingen vil også ha et mindre utvalg arbeider fra internasjonale gatekunstnere som har besøkt Bergen og arbeidet sammen med lokale kunstnere i regi av Bergen Street Art de siste årene.

Internasjonale gjester: 

Utstillingen har vært en anledning til for et kort øyeblikk å sammenfatte bredden i denne vakre, artige og provoserende kunstformen.

Bergen har de siste årene vært Norges gatekunsthovedstad. Nær halvparten av alle landets aktive gatekunstnere har base i Bergen, og brorparten av all gatekunst som for tiden lages i Norge finnes på veggene i Bergen.

Utøverne som viser verker på denne utstilling har ulik bakgrunn og livssituasjon, men møtes i interessen for kunst i det offentlige rom. Kunsten de lager er ikke «finkultur», men det er kunst uttrykk som på en unik måte fanger oppmerksomheten til «hverdagsmenneskene». Dette er kunst som lages på tross av krevende omstendigheter. Utstillingen viser en kunstform som i sitt opprinnelige element er et genuint og generøst bidrag til byen. Det er kunst som nytes av det brede lag av befolkningen, kunst som blogges, facebookes, instagrammes og deles på en dagligbasis.

Internasjonalt har de mest suksessrike gatekunstnerne i de senere årene gått fra å være del av en subkulturer, til å bli noen av verdens mest kjente og kjøpte kunstnere. Gatekunst kan på mange måter gjøre krav på å være et av vår tids mest transformative elementer på kunstscenen. Gatekunst er i ferd med å sette en ny agenda for hvor, hvordan og for hvem kunst skapes.

Som del av utstilingen vil publikum kunne ta med seg skissebøker på åpningen og få noen av kunstnerne til å lage en tegning til seg. Et begrenset opplag av en «utstillingskatalog» vil også være tilgjengelig for samme formål. På fredag ettermiddag (6. desember) vil dette bli fulgt opp av en tegnekveld, der kunstnerne vil lage små verk og gi vekk til besøkende. Tirsdag ettermiddag (3. desember) vil det bli et debattmøte om gatekunst.

 

 

Riv driten ned!

Dette er ikke innrammingen til femti tusen kroner. Den vil trolig se bedre ut.
Byrådet i Bergen har bevilget 50.000 kroner til å ramme inn ti av Dolk sine gamle stensiler i bergensgatene. Det er en fryktelig dårlig idé av flere grunner.

  1. Bergen skal bli Nordens gatekunsthovedstad. Det er faktisk vedtatt av Byrådet. Da er det mye mer spennende ting man kan bruke pengene på enn å mimre om gamle dager. Det finnes allerede én innrammet Dolk-stensil i Bergen, så det er ingen fare for at Dolk skal gå i glemmeboken med det første. 
  2. Det er meningen at gatekunst skal forsvinne. Noe holder bare noen dager, andre ting får leve noen måneder, mens atter andre overlever i årevis. Selvsagt er det bittert når noen lømler tagger over yndlingsverket ditt, når Vegvesenet maler over stensilen under broen eller når noen rett og slett stjeler det. Men slik er det. Uken etter dukker det kanskje opp noe helt fantastisk på samme sted. Med gatekunst må du rett og slett vente og se.
  3. Dolk har selv sammenlignet det å ramme inn stensilene med å putte dem i respirator.
  4. Er det Dolks estetiske verdi som gjør at stensilene hans skal vernes? Eller er det bare fordi han har valgt å stille ut i gallerier? Det er klart at internasjonal anerkjennelse fører til høye priser, men gjør dét verkene hans noe bedre enn for eksempel Aram, Argus, John_xc eller Muskelpust? Om tre år, når for eksempel Muskelpust går for sekssifrede summer, skal de rammes inn også?
  5. Satt på spissen: Dolk har lovet å male i Bergen igjen. Bør han ta en telefon til kommunens innrammingstjeneste først, så de kan følge etter ham og konservere den med det samme?
Nå virker det som om Mot Veggen har en greie mot Dolk. Men hei, vi liker fyren! Jada, vi sablet ned utstillingen hans i Bergens Tidende og nå unner vi ham ikken noen skarve rammer engang. La det likevel være sagt: Bergens gatekunstscene ville ikke vært så levende uten inspirasjonen fra Dolk, og han er en dyktig kunstner som lager pene ting. Vi har et trykk selv. Det matcher sofaen. Men å ramme inn gatekunst er en dårlig idé uansett hvem som er kunstneren. 

Gatekunsten i Bergen er så levende fordi det gamle har forsvunnet for å gi rom til det nye. Kobl gamlingene av respiratoren og inn med det nye! Inn med RC, Habitus, Muskelpust, Melis, John_xc, Yatzy, Zen, Argus, Rita, Stank, Barnslig, IDZ, Insurrectionize, Kider, Patl og alle de andre.

Anmeldelse av Dolks "Wildlife" i BT


Dolket i hjertet
Når Dolk ikke er selvmytologiserende er han intetsigende.

Det første som møter deg på Galleri S.E. i Kalfaret er et bilde av en soldat som bærer på en død kamerat som utelukkende består av fargerike tagger og den store hvite påskriften «R.I.P.» Klarere kan ikke Dolk si det – gatekunsten er død, i alle fall har han gitt opp å gi den nytt liv.

«Wildlife» er Dolks første galleriutstilling i Bergen, men han har tidligere hatt et soloshow i Oslo, samt flere i internasjonale gallerier – i tillegg stilte han med en håndfull stenciler på utstillingen BGO 1 på Bergen kunstmuseum i 2010. «Wildlife» består av flere nye verk. De fleste er på lerret, men utstillingen inneholder også installasjoner: En moskus står triumferende i et pengehav over to knuste spilleautomater – en «Goldrush» og en «Jackpot 2000» – muligens som et bilde på hvordan kunstneren selv har smadret seg vei fra gaten og inn i kunstgallerienes hundretusenkronersklasse.

Det er egentlig ironisk at Dolk er så insisterende på å tilhøre den institusjonaliserte kunstverdenen, for det virker ikke som om han vet hva han skal gjøre der. «Wildlife» består av altfor mange pene, intetsigende bilder i tiltalende farger; enkel og prangende trofékunst man kan henge på sine altfor store hvite vegger. Verkene er på sitt beste når de spiller på Dolks gatekunstrøtter – Jesus som bretter ut skjorten i Supermann-positur og avslører det korsformede rammeverket bak lerretet spiller på stencilteknikkens perforering; en installasjon hvor en hund voldtar R2D2 fra Star Wars lokker frem smilet med det uventede nikket til Dolks gamle stencil med samme motiv.

Inkluderingen av gamle motiv i stencilform er ikke lett å forstå i gallerisammenheng. Her finner du Che Guevara (sist sett på Strandkaiterminalen), de krasjende bilene (Skottegaten), solsikkevanneren (I glass og ramme på Utekontaktens hus ved Bystasjonen) og granatparet (Finnegan’s). Det blir  mer interessant når de samme motivene blir presentert på lerreter hvor stencilteknikken har blitt speilvendt: Motivet er kuttet rett ut av bildet.

I Lars Hilles gate dukket det denne uken opp en stencil av en dolk på gul bakgrunn, innrammet av en treramme som var limt rett opp på muren. Den er et morsomt spill på Dolks relativt ferske rolle som galleriyndling, den er rykende aktuell, og ikke minst kan folk se den når de vil helt til den forsvinner. Som et humoristisk overraskelsesmoment med flere lag er den et bedre verk innen sjangeren som Dolk tross alt fortsatt opererer i.

Gatekunsten er ikke død, men Dolks utgave av den er det.

Utstillingen står på Galleri S.E. i Bergen.
Anmelder: Walter N. Wehus. Fra Bergens Tidende  lørdag 31. august.