Hvem fitter egentlig Nisse?

Vi er stolte av å presentere første episode i vår nye serie Eivind Senneset anmelder og tolker tekstbasert gatekunst. Eivind Senneset er en veldig dyktig fotograf fra Bergen, og er han ikke prisbelønnet ennå er det trolig like rundt hjørnet. Vi gir ordet til ham:

Jeg lærte meg aldri å tegne. Muligens er dette grunnen til at jeg i dag arbeider som fotograf. Dette - altså en visuell uttrykkstrang undertrykket av manglende tegneferdigheter - gjelder nok også mange gatekunstnere in spe. Kan hende er det også grunnen til at noen, som så veldig gjerne ville hatt verden som lerret, i stedet for å forsøke å male verden vakker - og feile - søker mot tekstbasert gatekunst. 

For makter ikke også språket å male bilder? Plutark skrev i sin Moralia at maling er lydløs poesi; omvendt er også tekstbasert gatekunst det poetiske maleri skapt i våre sinn av ord filtrert gjennom et grensesnitt av minner, erfaringer og fantasi. 

Tekstbasert gatekunst er meninger ytret i offentlig rom og således uttrykk verdig vår oppmerksomhet, kritikk, forferdelse og begeistring. Dette, kjære lesere, er derfor denne bloggens første anmeldelse av denne hittil forbigåtte formen for gatekunst. 

Vi begynner nært mitt hjem, i Steinkjelleren. Her har en ukjent, formodentlig ung, artist utbasunert følgende på en kremgul murvegg: "Nisse fitter Hele Jengen".

Språket kan knapt beskyldes for å være krystallklart, samtidig er det en kjensgjerning at betydelig poesi ofte er både kryptisk og grenseløst. Spørsmålene melder seg imidlertid raskt: hvem er Nisse? Hva er Jengen? Hvorfor er første bokstav i  "Hele" versalert? Og hvilken mening legger kunstneren i verbet "å fitte"?

Jeg velger å ta budskapet at face value: Nisse er som oftest et tilnavn på mennesker egentlig døpt Nils, Niklas, Nicholas eller lignende. Dette lyder svensk i mine ører, og vi kan derfor anta at Nisse er svensk. 

Det finnes flere fortolkninger av begrepet "Jengen". Det kan for eksempel være en særbergensk utgave av klossespillet Jenga, men gitt at vi følger det svenske resonnementet, velger jeg å anta at kunstneren sikter til den bayerske bykommunen ved dette navn. 

Hvorfor "Hele" er skrevet med stor forbokstav, er for meg det største mysteriet ved denne ytringen. Jeg har imidlertid selv ved en rekke anledninger gått meg vill i reglene for engelsk tittelbruk, der det heter at forbokstavene i subjektiver og verb skal versaleres, mens "støtteord" som konjunksjoner, preposisjoner, adverb og adjektiver ikke skal versaleres - samtidig som en annen regel sier at alle forbokstavene i titler bestående av fire ord eller mindre skal versaleres. Det er ikke rart man blir forvirret, og dersom kunstneren er svensk og oppfatter norsk (jeg velger å tro at budskapet er skrevet på norsk) som et fremmedspråk, kan dette være kilden til mye forvirring. 

Dermed kommer vi til det mystiske verbet: å fitte. Men er det egentlig så mystisk? Neppe. Dette er med en stor grad av sannsynlighet en skandinavifisering av det engelske verbet "to fit" - å tilpasse - hvilket man gjerne gjør med klær. Nisse er med andre ord skredder. 

Vi har da en tydeligere forståelse av budskapet:

[Den svenske skredderen Nils, hvis tilnavn er] Nisse, fitter [- eller "tilpasser," som dere som ikke har adoptert det engelske verbet "to fit" ville sagt - dressene og kjolene til alle i] hele [den bayerske bykommunen] Jengen.

Den konsise setningen "Nisse fitter Hele Jengen" gestalter dermed sammensmeltingen av det detaljerte og presise språk og det kompakte, komprimerte og ikke-standardiserte språk, og utgjør sådan en tredje realitet - ikke ulikt de mekanismer som ofte finner sted i post-ekspresjonistisk kunst. 

Dette er et billig grep - men ærlig. Terningkast fire.

Besøk bloggen til Eivind Senneset, og følg ham på Twitter.